Lensmann´s Lille Bok

FOR

Nybegynnere

OM

Hjemmebrent

Forord

Her vil du kunne lese om de grunnleggende regler for å lage ditt eget brennevin samt en beskrivelse av de forskjellige spritsorter, og litt nyttig stoff som bør leses av nybegynnere.

Som nybegynner bør du lese denne boken nøye og søke etter stoff på forumet før du poster spørsmål, fordi det er stor sannsynlighet at du vil finne svar i en eller anen tråd.

All informasjon er hentet fra forskjellige internettsider og fra forumets egne erfaringer.

Skulle det være noe som bør forandres, fjernes eller tillegges kan du sende PM til Lensmann og rettelse blir gjort så fort som mulig.

Siden hjemmebrenning er forbudt er dette ingen oppfordring om å lage brennevin, men en enkel innføring for deg som kan utøve denne hobby i et land der HB er lovlig.

Jeg vil ikke gå dypt inn i avanserte byggebeskrivninger om hvordan man bygger sitt eget apparat av den grunn at det finnes så mange forskjellige typer av apparater så dette vil eventuelt bli en utfordring for de som er interesserte i og utvide sine kunnskaper om denne fasinerende hobby. Jeg skal derimot presentere bilder av en del forskjellige apparater og legge inn noen nyttige linker hvor du vil finne byggebeskrivelser og til sider som selger apparater, essenser, bryggeutstyr og hva du enn måtte trenge. Det viktigste med denne boken er at du får en enkel innføring så du har litt peiling på hva du gir deg ut på;

Utstyr

Rengjøring av utstyret

Hvordan lage en sats

Måleapparater

Destillasjon

Forsjellige apparater

Rensing av spriten

Smaktilsetning

Bakrus/Fyllesjuk

Nyttige linker

Hva slags utstyr trenger du

Du ville kunne klare deg uten noe av det som presenteres her, men for at hobbyen skal bli interessant mener jeg at det er dette du bør skaffe deg for å få et enkelt, men komplett hjemmebrentsett.

To gjæringskar. (30)l En til å sette satsen og en til å stikke om satsen.

Gjærlås og Hevert

Oechslevekt og måleglass For å måle sukkerinnholdet i satsen og beregne alkoholinnhold.

Alkoholmeter For å måle alkohol innhold i ferdig vare.

Termometer For å måle temperatur på sats og ved alkoholmålinger.

Trakt Det kan være greit å ha en stor og en liten trakt.

Destillasjonsapparat Finnes i mange varianter og prisklasser.

Renseanlegg Et enkelt kullrenseanlegg for å rense spriten.

Flasker/Karaffel Noe å lagre spriten på.

Med dette utstyret er du godt rustet til å ta fatt på din nye hobby.

Rengjøring

Før du begynner å lage sats må alt utstyret rengjøres grundig. Det brukes ikke såpe til slikt da det er vanskelig å skylle ut såperester og det kan gi uønsket smak. Her er noen forslag til bra rensemiddel som renser og desinfiserer og er beregnet for din hobby.

Krystallsoda kan kjøpes i daglivarebutikken

Kargus 168. Forhandles av VinogBar.no

Saga Ballong & Flaskerens forhandles av Europris

Husk å lese bruksanvisningen og skylle godt etter rensing av utstyret.

Sats

Sats er det samme som vin uten frukt og man bør være like nøyaktig som når man lager vin for å få et godt sluttprodukt.

Gjæringsspann komplett

Her er RS_Jenssen’s forslag til nybegynnere.

Sats: Sats er væsken man lager som skal destilleres. For å lage en sats trenger du 6 til 8 kilo sukker, 1 pakke gjær og vanlig vann. Satsen lager du i ett gjæringskar. De vanligste rommer 30L og det holder perfekt til en sats på 25 liter.

Du trenger følgende for å starte med satsproduksjonen:

1. En mostvekt (Mostvekt er forenklet navn på oechselvekt. Det er det navnet man skal se etter i en butikk) 2. Ett gjæringskar med lokk 3. En gjærlås 4. Gjær (f.eks. Saga super atomic) 5. Sukker (vanlig dagligvare) 6. Vann Gjør følgende i denne rekkefølgen: 1. Tøm alt sukkeret i gjæringskaret. 2. Fyll på med kokt eller varmt vann til det dekker sukkeret. 3. Rør i satsen til alt sukkeret er oppløst i det varme vannet. 4. Fyll så på med kaldt vann til du når 25L merket. 5. Når satsen har en temperatur på under 35 grader kan du tilsette gjær. 6. Nå lar du satsen stå til mostvekten viser -5 eller helst mindre. 7. Hvis satsen nå er utgjæret og plopper sjeldnere enn hvert 2ndre minutt

er den ferdig gjæret.

Klarning Klarning av sats er det delte meninger om. Noen bryr seg heller ikke om å gjøre det. Men resultatet på den ferdige spriten blir ofte bedre hvis dere benytter en klarnet sats. Det finnes mange virkemidler som klarner satsen på 24 timer som fungerer bra. Naturlig klarning fungerer også, men det tar lenger tid. Da setter dere satsen kaldt når den er ferdig gjæret til den er klar. Av egen erfaring vil jeg si at satsen bør være klar som vann for å få best mulig sprit. Når satsen har stoppet å gjære er det en fordel og stikke om satsen og riste ut kullsyren for å få et bedre resultat av klaringsprosessen.

Norsk turbo klar. Hvor kjøpes disse produktene? Alt du trenger finner du på Europris eller www.vinogbar.no

Gjærtyper Det finnes mange forskjellige typer gjær. Jeg anbefaler Saga super atomic eller Turbopure 24h. Her får du egentlig gjøre opp din egen mening. De 2 typene som er nevnt her fungerer ihvertfall bra. IKKE bruk vanlig bakegjær. Da tar det mange dager før den er utgjæret, og man sitter i gjen med en meget svak alkoholholdig sats. Det er et must å ha så sterk sats som mulig når man benytter plast brenner.

Saga Super atomicTurbo Pure 24 timmar/14% (22680)

Temperatur Satsen bør helst ha en temperatur på 18 grader eller mer når den står og gjærer. Blir det kaldere enn 16 grader vil gjæringen gå veldig sakte og blir det ennå kjøligere vil gjæringen stoppe helt. Max-temperaturen ligger på rundt 37 grader, men det er også gjærtyper som dør allerede ved 30grader. Husk at det er temperaturen i selve satsen som er viktig, IKKE temperaturen i rommet den står på! Det kan være 35° i rommet men 39° i satsen, da satsen produserer litt varme den også. Står den kaldt, rundt 18 grader, så gjærer satsen renere. Står satsen varmt, rundt 30 grader, gjærer den mye raskere. Følg alltid bruksanvisningen på den pakken gjær du bruker.

Måling av alkoholinnhold i sats

For å finne alkoholinnholdet må du vite hvor mye sukker som har gjært bort.

For å bruke Oechslevekten (mostvekten) til alkoholbestemmelse må du ta målinger når du har tilsatt sukker, før gjæring starter og etter at gjæring har stoppet. Det totale fall i Oechsletallet under gjæringen dividert med 7,7 gir en ganske god alkoholbestemmelse!

Eksempel: Du legger en sats som måler 110 på mostvekten. Etter ca. en ukes gjæring finner du tallet 15. Regnestykket blir da (110-15)/7,7 = 12,3% alkohol. Da dette er litt lite, lar du dunken stå noen dager til. Når sukkerinnholdet viser -5 eller mer er satsen færdig gjæret. Jo mer minus (øverst på den sorte delen) jo bedre. Se for øvrig bruksanvisningen som følger med Oechslevekten (mostvekten). Noen bruksanvisninger sier at du skal dele på 8, andre steder kan du lese 7,5. Det riktigste resultat får du i følge Agder Brenneri ved å dele på 7,7.

Grundig beskrivelse og bruk av Oechslevekten kan du laste ned her.

http://www.brygging.net/files/oechslevikt1.pdf

Destillering og apparater

Når satsen er klar er det tid for destillering. Det har ingen hensikt å gå dypt inn i alle aspekter av destillering i en bok for nybegynnere og jeg vil derfor kun holde meg til en enkel forklaring av destillering og noen av de aktuelle apparater og deres virkemåter.

Spritdestillering er enkel forklart en prosess hvor man varmer en alkoholholdig væske (sats) opp til alkoholens kokepunkt (78,4°C) og deretter kjøle den ned igjen. Kvaliteten og styrken på spriten vil variere med de forskjellige apparater. De to hovedtypene er kolonneapparat og pot-still. En pot-still brukes til å lage aromasprit, dvs at den som regel brukes til å destillere vin eller gjæret frukt, korn eller plantesaft på en slik måte at smaken fra dette vil følge med til spriten. Ved å bruke en pot-still blir det ofte behov for å destillere flere ganger. Sprit fra en pot-still vil alltid inneholde forurensninger i form av blant annet finkeloljer, men det er det som er hensikten med et slikt apparat. Cognac og whisky er typisk eksempel på sprit som er destillert på pot-still.

Kolonneapparat derimot destillerer mye renere og sterkere sprit. Kolonneapparat vil si at det har et stigerør oftest med en forkjøling. Større kontroll på temperatur og kjøling gjør dette til det mest populære til hjemmebrenning og blir også brukt til å produsere vodka og gin. Det finnes utallige varianter i både pot-stills og kolonneapparater. Her på bryggeforumet vil du møte tråder og diskusjoner om plastbrenneren, spiralbrenneren, vanndestillatorer, kolonneapparater og pot-stills. NB! Ved feil bruk av destillasjonsapparat kan det utvikles høyeksplosiv gass som vil sette deg og dine nærmeste i livsfare. Det finnes flere tiltak som kan gjøres for å unngå slikt. Du kan f.eks montere en gassalarm (fra Biltema), men det viktigste er at du lærer deg alt om hjemmebrenning før du starter.

Måling av sprit gjøres med alkometer ved 20 grader.

Plastbrenneren er det enkleste og billigste apparat til å lage sprit. Det er også en populær modell da den er enkel å anskaffe og bruke. Plastbrenneren destillerer ikke satsen, men kondenserer slik at den ikke kan kalles et destillasjonsapparat. Plastbrenneren lages av et gjæringskar, en liten plastbøtte, en dyppvarmer (aquarium-varmekolbe), steketermometer og gjærlås. Se byggeskrivelse på forsiden av bryggeforumet eller laste ned byggebeskrivelse; http://www.amazingstill.com/no/Plastbrenneren.pdf

For å få drikkbar sprit er man avhengig av sterk sats, et kaldt sted(helst kuldegrader) og kullrensing. Du kan få rundt 3liter 40% sprit på 5-6 dager med riktig temparatur i bøtta (45°).

Fordelen med plastbrenneren er at den er liten, lukter ikke, uten kjølevann, billig og enkel å lage, kan settes et sted uten at noen merker at du lager sprit og ikke minst sikker. Kan uten problemer brukes i blokkleilighet eller hybelhus.

Spiralbrenneren er litt mer avansert og destillerer satsen på en mer riktigere måte.

Spriten blir mye bedre og sterkere enn med plastbrenneren. Den er litt dyrere å lage.

Krever litt mer teknisk ferdighet og tid, men til gjengjeld får du bedre kvalitet på spriten.

Det er ingen kunst å lage den bare man følger bruksanvisningen og leser litt om spiralbrenneren på forumet. Byggebeskrivelse laster du ned fra bryggeforumets forside under filarkiv eller her http://www.brygging.net/files/spiralbrenner-svensk.pdf

Easystill er en ombygd vanndestillator som ser ut som en liten kjøkkenmaskin. Den er av typen pot-still og destillerer 4liter sats eller vin av gangen. Easystill har blitt populær over hele verden på grunn av sin design og fordi det er det enkleste destillasjonsapparat å bruke.

Apparatet kan ikke bygges men kan kjøpes flere steder på internett og i noen butikker.

Les mer om og bruksanvisninger på http://www.easystill.com

Destillationsapparat för destillerat vatten

Kolonneapparater er vel de mest foretrukne apparater av hjemmebrennere i Norge.

Det krever litt kunnskap innen lodding og sveising for å lage et slikt apparat. De finnes i flere varianter og her på forumet vil du finne mange opplysninger om VM, CM, og LM kolonner. Siden det å bygge et kolonneapparat ikke akkurat er for nybegynnere og pensumet vil bli stort vil jeg ikke gå i detaljer om disse. Jeg vil anbefale nybegynnere som er interessert i å bygge en kolonne om å lese alt om dette på forumet, laste ned byggebeskrivelse fra forsiden på forumet eller besøke http://homedistiller.org som er et must for hjemmebrennere.

Under kan du se noen bilder av kolonneapparater som selges fra nettbutikker.

Lab Master

30 L.  Reflux Column Still

Pott-stills er ikke mye brukt av hjemmebrennere i Norge så jeg nøyer meg med å vise noen bilder av slike

DSCF2035.JPG

35 L. Alembic 20 L. Alembic 30 L. Alembic

Kullrensing

Kullrensing av sprit er en veldig gammel teknikk for å rense sprit og blir fortsatt brukt, både av profesjonelle spritprodusenter og av hjemmebrennere. For å få et bra resultat er det en del enkle regler som bør følges. Først og fremst bør spriten være på rundt 40-45% når den helles i kullet. Over 50% fungerer ikke kullet effektivt og under 40% er lite aktuelt da man som regel vil ha sprit på minst 40%. Størrelse på kullet bør ligge mellom 0.4-1,0. Hvis det blir for stort minsker renseeffekten og mindre kull kan pakke seg så spriten har vanskelig og renne gjennom. Spriten skal renne gjennom kullet kun engang for å unngå å skylle med seg den forurensningen du allerede har fjernet fra spriten. Kullet har sin begrensning. Når kullet er oppbrukt vil det avgi forurensing til spriten og det er tid for skifting av kull. Et enkelt kullrenseanlegg kan lages av et 1,5 meters rør av pp plast, en trakt på toppen og et filter i bunnen. Spriten skal dryppe sakte (0,4l/t). Det vil lønne seg å helle en liter varmt vann gjennom filteret først for å skylle ut kullstøv og salter. La det stå et par timer før du heller på sprit. Under Aktiv Kull på bryggeforumet vil du finne svar på det meste innen rensing av sprit. Du kan også laste ned en bok om kullrensing på forumets førsteside under filarkiv eller her: http://www.brygging.net/files/aktivtkull-svensk.pdf

Du kan også kjøpe komplett duo renser fra bryggebutikker.

Smaktilsetning

Det er flere måter å tilsette spriten smak. Den mest vanlig er å blande med essenser.

I dag finnes essenser i alle smaksvarianter så du kan etterligne smaken av all sprit som finnes på markedet. Er spriten av dårligere kvalitet får du best resultat med essenser som ligner smaken til finkelholdige spritsorter som f,eks, whisky og brandy, men spriten bør alltid være renset godt for å få et bra resultat.

Du kan selv også krydre spriten selv for å den rette smaken f,eks Akevitt og Gin.

Frukt, bær, krydder, urter, frø nøtter trespon (Eik) . Ja nesten alt kan brukes til å lage smak.

Du kan også lage dine egne essenser med et lite enkelt essensapparat.

Det finnes mange urter og bær man kan lage gode essenser av, det er kun fantasien som setter grenser. Som en tommelfinger regel tar man urter og alkohol i forholdet 1/1, blander grundig og lar stå og trekke i noen dager, og ristes jevnligt. Så siler man væsken fra og helder over i kokekaret, monterer kjølerøret og skrur på varmen under kokekaret. Når destillasjonen er ferdig tømmes apparatet og rengjøres grundig Citrusfrukter er enkle å lage essens av, men ikke bruk det hvite kjøttet.

Bruker man einebær eller furu så vær obs på at det blir liggende et harpiks belegg igjen som vil gi smak til neste gangs bruk.

En utmerket oppskrift og prøve med er Gin. 95% einebær, 5% korianderfrø. Du kan også prøve å ha litt citrussmak i som ofte finnes i Gin. Les mer om smak og essenslaging http://homedistiller.org/ og litt nyttig info her http://www.copper-alembic.com/distilleds.php?lang=en

Sprit

Brandy, Cognac og Armagnac

Brandy eller Cognac er sprit som lages av destillert vin. Alle land som produserer vin lager også en del Brandy. De mest kjente og eksklusive brandysortene lages i Frankrike under navnet Cognac og Armagnac, men brandy av høy kvalitet lages bl.a. også i Spania og Italia.

Brandy betyr brent vin. På Norsk er ordet brandy blitt til brennevin og er blitt brukt som et synonym til sprit, men brennevin er altså fra gammelt av den norske betegnelsen på Brandy.

Brandy er en betegnelse på sprit som er destillert vin laget av vindruer. Cognac er f.eks en spesiell type brandy som kun lages i vindistriktet Cognac i Frankrike. All Cognac er Brandy, men all brandy er ikke Cognac.

Brandy kalles all sprit som destilleres fra vin.

Gamle kobberdestillasjonsapparat av typen pot-still brukes for det meste og spriten lagres på eikefat slik som cognac og armagnac.

Eau-de-vie, som betyr livets vann, er nesten det samme som brandy, men er laget av vin fra frukt og bær og ikke vindruer.

Cognac er druedestillat fra vindistriktet Cognac i nordfrankrike. Vinen som brukes til Cognacproduksjon er alkoholsvak hvitvin (6-9%) og veldig sur. Anledningen til at vinen er så sur er at druene høstes tidlig på sesongen slik at de ikke rekker å bli helt modne. Dette medfører at druene fortsatt inneholder mye syre og ikke har rukket og utvikle nok sukker.

Denne vinen er så sur at den ikke kan selges, men til cognacproduksjon er den perfekt.

Vinens syrlighet er meget viktig og skaper den typiske cognacsmaken, mens en vin med riktig syreinnhold og høyere alkoholinnhold ikke gir så god smak.

Cognac destilleres to ganger med en spesiell kobber pot-still med navn alambic copper stills. Den første destillasjonen foregår på samme måte som en hjemmebrenner stripper satsen. Dvs den blir destillert til en illeluktende væske med 25-30% alkohol.

I neste brenning kastes foreshots og heads. Body blir den unge cognacen og tail som inneholder finkeloljer og aroma samles opp og blandes i vinen til neste brenning for smaksette cognacen. Hvor mye av tail som blir brukt er som regel hemmelig og varierer fra produsent til produsent.

Etter andre destillasjonen inneholder Cognac ca 70% alkohol. Deretter blir den lagret på nye fat av eik som kommer fra Eikeskogen i Limoges. Ingen annen type eik kan brukes til cognacproduksjon. Under lagringens første år fordamper 4-5% av alkoholen deretter 1-2% hvert år. Etter noen år blir cognacen tappet om til brukte fat for og unngå for mye smak av fersk eik. Nesten all Cognac som selges er ”blended” dvs at den består av flere ulike sorter fra ulike distrikter og av ulike årgang. I enkelte tilfelle tilsettes også sukkerkulør (E150) for å gi en mørkere farge.

Armagnac

Blir laget nesten som Cognac, men kommer fra vindistriktet Armagnac. De største forskjellene i produksjonen er at det brukes en annen druetype, destilleres bare en gang, lagres på fat av sort eik og destilleres med en alambid’armagnac en slags blanding av kolonne og potstill.

Årgangsbeskrivelse på Cognac og Armagnac.

VS (very special) (trestjerners) har blitt lagret på eikefat i minst ett år og opp til tre år.

Det er alderen på den yngste cocnac som avgjør alderen på hele blandingen.

VSOP - Very Superior Old Pale, minst fire år lagring på eikefat.

XO (extra Old) er lagret minst fem år, men oftest betydelig elder.

Whisky

Whisky er brennevin som er destillert i pot stills fra brygg av korn. For å gi en enkel forklaring er Brandy destillert vin, mens Whisky er destillert øl uten humle. Selv om whisky opprinnelig kommer fra Irland, er det Skottland som er mest kjent for sin whiskyproduksjon. Siden navnet whisky ikke er bundet opp mot noe spesielt sted (som for eksempel tilfellet er for Cognac og Tequila), produseres whisky i dag i en rekke land verden over. Ordet «whisky» kommer fra det gæliske uisige beatha som, i liket med akevitt og Eau-de-vie betyr «livets vann».

Single malt whisky er whisky fra ett enkelt destilleri. Flere singel malt whiskyer kan blandes, disse selges vanligvis under betegnelsen vatted malt eller blended malt. Malt er spiret og tørket korn, oftest bygg, pga byggets høye enzyminnhold. Under prosessen brytes stivelse ned til sukkerarter. Malt brukes til å brygge øl og til produksjon av enkelte typer brennevin (særlig whisky). Malt er rikt på B-vitamin. Kun kornsorten bygg kan brukes til å lage maltwhisky. Mange faktorer påvirker smaken av single malt whisky; hvor fort kornet tørkes, og om det brukes røyk. Lengden på gjæringen og hvilken gjærsort som brukes spiller også inn. I tillegg så strides de lærde om vannet man bruker i produksjonen og utvanningen i etterkant spiller inn på smak. Og selvfølgelig vil fasongen på kobberkjelen whiskyen destilleres påvirke smaken, og antallet ganger whiskyen destilleres. Men den viktigste faktoren er hvordan whiskyen lagres, og hvor lenge. Smaken påvirkes også av hvilke tønner whiskyen lagres på, ofte brukes tønner som tidligere er blitt brukt til produksjon/lagring av cherry. Slik whisky merkes ofte med cherry casket. Whisky skal lagres i eiketønner i flere år (minimum tre år for å kunne kalles whisky), vanligvis rundt 12-20.

Single casket er whisky som i tillegg til å komme fra ett enkelt destilleri, kommer fra en enkelt tønne.

Blended whisky er det man får når man blander en eller flere singel malt whiskyer med et klart og relativt nøytralt brennevin som kalles grain whisky. Grain whisky gjør smaken mildere, samtidig som grain whisky er billigere å produsere enn singel malt whisky. Dette gjør at blended whisky kan selges billigere. Grain whisky destilleres i coffey stills

Skotsk whisky destilleres vanligvis to ganger. Skotsk whisky er spesielt kjent (beryktet) for røyksmaken i Whisky fra enkelte destillerier, selv om flertallet av maltwhiskyer ikke har noe spesielt røykpreg. Denne kommer av at kornet som brukes i produksjonen tørkes ved bruk av varmluft fra ovner hvor det brennes peat, en form for torv. Røyken setter smak i kornet, som igjen gjenspeiles i smaken av whiskyen. Mest markant røyksmak er det i whiskyer fra øya Islay. Skotsk whisky lagres (nesten) alltid i eikefat som har vært brukt i alkoholproduksjon tidligere. Vanligvis er dette fat som har vært brukt til å lagre Bourbon eller Sherry, men de senere år er eksperimentering med andre typer fat f.eks vintønner blitt stadig mer vanlig. De eikefatene som havner i Skottland brukes gjerne tre-fire ganger til skotsk whiskyproduksjon før de ender sitt liv som flis til røyking av fisk eller som hagemøbler.

Whiskyen leveres enten som «blended», «maltwhisky» eller «Single (barrel) malt». Den siste kommer fra et enkelt fat uten å ha blitt standardisert i smak. Alkoholstyrken kan være standardisert til markedet, eller «Cask Strength», som etter noen år med englenes andel er kommet ned fra ca. 80% til rundt 49 - 58% avhengig av lagringstiden.

Whiskey (med E)

Irsk whiskey er vanligvis uten røyksmak, og kornet tørkes i lukkede kjeler. Mesteparten av irsk whiskey er trippel-destillert, med noen få unntak. Mesteparten av det som selges er av typen blended whisky. Kun tre destillerier står for all produksjon av irsk whiskey. Irsk whiskey lagres normalt fem år i sherryfat.

Amerikansk whiskey Immigranter fra Irland, Skottland og Wales brakte kunsten å lage whisky til Amerika, der den første whiskey ble produsert på slutten av 1600-tallet. En stor forskjell på whiskey fra USA i forhold til skotsk eller irsk whisky, er at de amerikanske produseres med utgangspunkt i mais, mens rug brukes som hovedbestanddel i visse typer. De mest kjente amerikanske whiskeytypene er Bourbon og Tennessee Whiskey. I begge disse typene er det mais (minst 51%) som er hovedråstoffet

Rum

Rom eller Rum er sprit som fremstilles av de restene som blir til overs fra sukkerproduksjon av sukkerrør. Dette kalles melasse som foruten vann og sukker inneholder en del andre emner som gir sluttproduktet den typiske smak.

Jamaica – en mørk ”full bodied” rom med en kraftig duft

Guyana – også kjent som demererarom, etter elven med samme navn som renner gjennom landet. Veldig lik Jamaica-rom både lukt- og smaksmessig men med en rundere smak. Kan fås med veldig høy alkoholstyrke, såkalt cask strength, ublandet rett fra fatet.

Puerto Rico – produserer veldig tørr hvit rom. De produserer mange av de kubanske merkene.

Cuba – den lyseste romen er fra Cuba, dette er romen som originalt skal være i eksempelvis Cuba Libre, Daiquiri og Mojito

Haiti – i motsetning til de overnevnte er dette en rom som er dobbeldestillert før den tappes videre på lagringsenhetene. Den er veldig lik Jamaica-rom på smak og lukt.

Tequila og Mescal

Tequila og Mescal er destillat fra gjæret agavesaft fra en spesiell agaveplante.

Agave tequilina, eller som den heter på engelsk, blue agave. I følge mexikansk lov skal saft fra denne planten utgjøre minst 51% av råvarene som brukes til Tequila. Hvis ikke må spriten kalles mescal. All tequila er mescal, men all mescal er ikke tequila. Mange tror at Tequila er kaktussprit, men det er feil da agaveplanten er en sukkulent. Det tar 8-12 år før agavefrukten er egnet til tequilaproduksjon. Det finnes to typer, lys og mørk. Lys tequila blir først destillert på en pot-still og deretter i et kolonneapparat for å få en mildere smak. Tequila Gold får sin brunfarge av sukkerkulør og er altså en lys tequila som er farget. Lys tequila er ikke lagret.

Mørk tequila er Respado som er potdestillert og lagret på brukte eikefat (sherry, bourbon)

3-9mnd. Añejo er tequila som er lagret 2-4 år og mange mener at den har mistet sin spesielle smak på grunn av for lang lagring.

En vanlig myte er at det skal finnes en mark i hver ekte mexikansk tequilaflaske.

Dette er bare en oppdiktet historie som ble brukt i amerikansk markedsføringskampanje på 1940 tallet.

Derimot hender det at noen produsenter tilsetter en sommerfugllarve som lever på agaveplanten. Larven er helt ufarlig og inneholder ingen gift eller narkotika.

En annen myte er at en ekte tequila skulle inneholde et narkotikum som heter meskalin som kommer fra kaktusen peyote. Dette rykte har antageligvis oppstått i amerika pga av likheten mellom navnet mescal og meskalin.

.Vodka og ukrydret sprit

Vodka ble først lagt på 1400-tallet i Russland i distriktet rundt St.Petersburg.

Det ble da fremstilt av rug og brukt til medisinsk formål og som mye annen sprit ble det kalt for ”livets vann” senere på 1700-tallet ble det vanlige navnet, det lille vannet.

Den første vodkaen var destillert på pot-stills og smakte og luktet som dårlig hjemmebrent.

På 1800 tallet oppfant russiske kjemikere i St.Petersburg at vodkaen som ble filtrert gjennom

trekull, ble mye renere og fikk bedre smak. Denne oppdagelsen spredte seg raskt til spritprodusenter over hele verden.

Vesteuropeisk vodka er veldig ren og myk og på grunn av sin renhet kan vodka blandes med alt av blandevann uten at smaken påvirkes og kan også blandes med likører.

Østeuropeisk vodka, spesielt russisk og polsk, gjennomgår ikke samme renseprosess.

Og smaker som hjemmebrent med finkeloljer.

Vodka fremstilles vanligvis av jordbruksprodukter, spesielt poteter, men teoretisk kan vodka lages av all sukkergjæring, sats eller vin, bare den gjennomgår en omfattende rensing

I Sverige forekommer en metode der man fremstiller etanol fra sulfitlut som er et biprodukt fra papirproduksjon.

Vodka destilleres på kolonneapparat flere ganger og renses med kullfilter flere ganger slik at vodka er en meget ren sprit, uten smak og aromaemner. Det blandes til slutt smak for å lage all slags aromavodka, f,eks sitron, bringebær, pære eple, appelsin osv.

Gin

Gin er en egen kategori av sprit som er krydret med einebær uten å tilsette sukker.

Forløperen av gin ble oppdaget av en apoteker i Holland da han blandet einebær med vin og brukte det som urindrivende middel. Senere ble sprit og einebær blandet som medisin av apoteker og kalt for genever. Genever ble fort en populær drikk da den var billig å framstille og trengte ingen lagring. Særlig i England. Senere lagde de sin egen genevervariant som de kalte gin og ble årsaken til et voldsomt alkoholmisbruk. Kongen av gin var Alexander Gordon som startet det første destilleriet i London 1769 og gin har etter dette vært en av Englands mest populære spritsort. Gin har også vært brukt for å motvirke mageproblem (Pink Gin), Gin og limejuice (Gimlet) for å unngå skjørbuk og Gin og Tonic skulle drikkes for å unngå malaria.

Gin lages vanligvis av ren 96% sprit fra korn, men noen produsenter bruker pot-still og krydder i flere varianter.

Akevitt

Akevitt skrives slik på norsk. Som så mye annen sprit betyr også akevitt ”livets vann” fra det latinske aqua vitae. Akevitt er et skandinavisk brennvin. Man kan si at det er krydret vodka.

Akevitten er som regel laget av potet, men kan også lages av korn. Poteter blir most og gjæret, og er så destillert to ganger for å lage akevitt. Den mest kjente akevitt er den som kalles linie. I 1840 dro et norsk skip, «Preciosa», forbi Kapp Horn. Skipet hadde akevitt i eikefat som før var blitt brukt for å frakte sherry. Mannskapet mente at akevitten smakte mye bedre etterpå, og dermed ble 'linie-akevitten' oppfunnet. Linieakevitt er i dag laget av Løiten og Lysholm som sender akevitten forbi ekvator til Australia og tilbake i samme eikefat.

Akevitten får sin karakteristiske smak fra de mange krydderene som blir blandet inn mens den destilleres den andre gangen. Karve er det viktigste krydderet og er alltid brukt, men andre krydder kan også blandes inn for å gi god smak, for eksempel; anis, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og lakris. Akevitt blir som regel drukket ublandet, og noen hevder at den smaker best når den er drukket fra et nedkjølt glass. Norsk fatmodnet akevitt drikkes romtemperert.

Absinth

Den mest legendariske anisspriten er absinth og det er vel heller ingen spritsort som er så full av myter som absinth. Den mest kjente absinthprodusenten er Firmaet Henry Louis Pernod som startet produksjonen av absith allerede i 1796. Absinth er en grøn likørlignende sprit med et alkoholinnhold på ca 60%. Den inneholder først og fremst extrakt fra malurt, men også betydelig mengde av anis, fenikkel og koriander. Malurt inneholder også en nervegift som i sin form kalles thujon og som av den grunn også finnes i Absinth. Den største myten om absinth er at denne nervegiften virket som LSD og gjorde at folk ble gale noe som gjorde at absinth ble totalforbudt i Frankrike og i Tyskland 1912. Nyere forskning har vist at dette ikke holder mål. Giftmengden er så liten at selv med et meget stort forbruk vil ikke giften påvirke et menneske. Det ville f.eks være mye skadeligere å drikke en whisky som inneholder 1% metanol. Grunnen til at folk ble ”gale” var at absinth ble så populært at det førte til utbredt alkoholisme. Slik som Gin ble i England eller slik som sprit har påvirket mennesker mange steder i verden f eks hjemmebrent forbruket i Norge i ”gamle dager”.

Altså, absinth gjør ingen gal, men populært brennvin kan føre til økt forbruk og alkoholisme.

I tilegg til de spritsorter som er presentert her, finnes det uendelig mange varianter av sprit som er krydret eller destillert på spesielle måter for å oppnå smaker som passer til lokale matretter eller drikkekultur.

Bakrus - Fyllesjuke

Alle som har drukket store mengder sprit kjenner disse ordene og her er en liten forklaring.

Årsaken til fyllesjuke kan som regel deles i fire ulike deler.

1. Forgiftning av forurensninger i spriten eller selve spriten

2. Nervesjokk. En berusning er en mild overdose av et beroligende middel.

3. Uttørkning. Alkoholen er vanndrivende og kroppen tørker ut.

4. Underernæring

1. Man har lenge mistenkt at ulike forurensninger som høyere alkoholer f.eks finkeloljer og metanol er årsaken til fyllesjuke og i en undersøkelse gjort av The British Medical Journal ble det funnet bevis på at Bourbon var den som ga mest bakrus. Listen over alkohol som ga mest hodepine ble slik; Bourbon whiskey, brandy, rødvin, rom, whisky, hvitvin, gin, vodka, ren etanol. De forsøkspersoner som drakk ren etanol ble ikke nevneverdig plaget av fyllesjuke.

Det vil si at mørkt brennevin med mye finkeloljer gir større fare for fyllesjuke enn renere blankt brennevin, som gin, vodka og godt renset hjemmebrent.

Selv om disse finkeloljene forurenser spriten brukes de også til å smaksette spriten.

En annen farlig forurensning er metanol som oksideres i leveren og det er de metaboliter som dannes når metanolen brytes ned som er årsaken til forgiftning, blindhet og død. I vanlig vodka finnes det 0,04mg pr liter, mens det i noen typer sprit kan innholdet være så mye som 2% metanol.

2. Nervesjokk kommer fra en kraftig overdose av beroligende stoff og mangel på magnesium kan forsterke dette og føre til angst og skjelving.

3. Uttørkning. Siden etanol påvirker hypofysen så den slutter å produsere hormonet vasopressin fører dette til at hyppigere urinering tørker ut kroppen. Dette er en av årsakene til hodepine.

.

4. Underernæring. Den store væskeomsettningen i forbindelse med alkoholdrikking medfører at mange viktige vitaminer og mineraler skylles ut med urin. Alkohol tømmer også leveren for glukose som påvirker hjernen til å fungere normalt. Dette er vanlig årsak til at man føler seg uvel.

Hvordan hindre bakrusen

Alle vet jo at hvis man vil unngå bakrusen er det beste middelet og unngå alkohol dagen før,

Men det finnes et par andre ting som kan lindre (ikke hindre) bakrusen.

Kvelden før, kan man unngå forgiftning av finkelholdig sprit ved og drikke mer ren sprit som vodka og gin. En bør altså ikke kun drikke brun sprit som whisky, bourbon, rum, cocnac eller tequila shots. Man bør drikke sammen med mat og ikke på tom mage. Unngå blandevann med kullsyre som øker kroppens opptak av alkohol. Drikk mye vann hele kvelden for å kompensere væsketapet.

Før leggetid er det lurt og spise litt og drikke mye vann, (veldig mye vann). Dette forhindrer ikke hodepine men hindrer uttørkning.

Hvis man føler seg syk og kvalm er det bedre og kaste opp enn og prøve å holde igjen.

Å brekke seg er ingen skam, men kroppens naturlige måte for å unngå forgiftning.

Dagen etterpå bør man fortsette med å drikke vann og gjerne litt juice. Unngå kullsyre og for all del ikke drikk kaffe som er urindrivende. Er man en derimot stor kaffedrikker kan du ta din morgenkaffe så du slipper kaffeabstinenser.

Hodepine kan lindres med ibux eller aspirin, men unngå tabletter med paracetamol fordi i kombinasjon med alkohol dannes giftige metaboliter som skader lever og nyrer.

Det er fornuftig å spise B-og C-rik mat. Banan og tomater er ypperlig. Italiensk mat som lasagne, spagetti og pizza er god dagenderpå mat.

Danskene har en resept for fyllesjuk som virker bra.

Tre sildesmørdbrød med tre bayer og tre snaps.

Linker

Her følger noen linker til nettbutikker og nyttige sider. Som nybegynner bør du først og fremst lese på http://homedistiller.org som er hjemmebrennerens bibel.

Som Nybegynner bør du også kikke litt på http://www.copper-alembic.com her vil du finne en grei forklaring på mange apparater og virkemåter, oppskrifter og ikke minst fine animasjoner som forklarer HB på enkel lett forståelig måte.

Bryggeforumets beste nettbutikk for bryggeutstyr, gjær, essenser, råstoff kort sagt det meste av det du trenger, bra service og rask levering. VinogBar.no

Ved bygging av plastbrennere og spiralbrenner er det meste og finne hos

Biltema.no og clasohlson.no

Her er noen linker til utenlandske nett butikker for salg av destilleringsapparater og utstyr.

http://www.home-distilling.com/ http://www.brewhaus.com/

http://www.brouwland.com/

Og her et par nyttige til. http://distillers.tastylime.net/library/

http://www.drikkeabc.dk/drikkeabc-dk/index.aspx?id=10

 

Kilde : Skrevet av RS_jenssen. - www.brygging.com